Denne filmen retter seg blant annet til nakkeskadde, pårørende og helsepersonell som vil vite mer om hvordan en kan sikre seg god rehabilitering.
For å hjelpe fastlegen med å forstå hva som er problemet, så er det smart å laste ned LFN sin huskeliste. Denne finner du på LFN.no.
Se gjerne filmene på LFN.no for å bli bevisst på hva som er vanlig med nakkeskader, og tenk igjennom og kryss av på huskelisten hva som gjelder for deg.
Tenk igjennom og noter hva som er viktigst for deg, å komme gjennom sorgen, komme tilbake til jobb, klare å lage middag, å klare å ta deg av barna. Skriv det ned. Dette hjelper deg å huske alt når du er hos legen.
Oppgaveliste
08 Hvordan mestre en hverdag med smerter fra nakkeskade?
Smerter i lang tid begrenser livet til mange med langvarige plager etter nakkeskade på grunn av nakkesleng. Nakkeskadde Hanne har noen tips.
Rehabiliteringsspesialist Eirik Vikane og psykologspesialist Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, begge ved Haukeland universitetssykehus, gir råd. Hvordan og hvor man kan få hjelp med smerter og forteller om ulike tilbud. Et viktig aspekt er å jobbe med både kroppen og hodet selv, for å takle smertene bedre. Dette viser forskning er mest effektivt.
Denne filmen retter seg blant annet til nakkeskadde, pårørende og helsepersonell som vil vite mer om hvordan en kan sikre seg god rehabilitering.
Habilitering og rehabilitering
Tjenestene innen habilitering og rehabilitering skal bidra til at pasient og bruker kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evne til mestring.
Når en plage står på over tid, vil man ofte se at det virker som at den opprinnelige skaden er leget. Men vi kan se spor i kroppen som kan være sterke. Dette kan gjøre at man har smerter som er uvanlig sterke. Dette gjelder veldig ofte i muskulatur.
Så man må lære seg å tilpasse og leve seg best mulig, til tross for plagene, og se hvordan man kan få best mulig funksjon og livskvalitet.
Hvor kan man få hjelp?
Hvilken type helsepersonell har henvisningsrett for muskel – og skjelllettplager?
Støtte fra andre hjelper når livet går deg i mot., og du er sliten og nedfor. Du er ikke alene om å ha det slik!
Noen nakkeskadde forteller om de utfordringer de har med psyken og tretthet etter nakkesleng og nakkeskade. Hvilke tanker de har og hvordan de forholder seg til det.
Psykologspesialist Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland universitetssykehus gir råd om hvordan man kan rette fokus for å ha det bedre.
Likepersoner og medlemmer i LFN deler sine erfaringer om hvordan støtte fra likepersoner og andre i samme situasjon kan gjøre hverdagen lettere.
Denne filmen retter seg blant annet til nakkeskadde, pårørende og helsepersonell som vil vite mer om hvordan en kan sikre seg god rehabilitering.
LFN driver likemannsarbeide
Tanken bak dette er at «skadde hjelper skadde. Likepersonen går ikke veien for den skadde, men kan gå veien ammen med den skadde.
Dette går ut på at personer med likhet i diagnose og livssituasjon deler erfaringer, og bistår hverandre for å øke kunnskapen om egen diagnose og egne muligheter.
Da kan de være godt å snakke med noen som selv har opplevd dette og som vet mye om hvilke muligheter som finnes.
Likepersonen er en som bruker sin kunnskap og forståelse, og som deler sine praktiske og følelsesmessige erfaringer med andre. Et viktig prinsipp er hjelp til selvhjelp.
Det er viktig å ta seg tid til å sørge over det som er tapt. Slik at man kommer frem til en erkjennelse og aksepterer sin situasjon. Derfor er det viktig å ha omsorgspersoner rundt seg, som er viktig en selv, ektefellen og barna. Det er viktig at den pårørende forstår hva den nakkeskadde sliter med og hva det kan føre med seg.
Du kan snakke med en likeperson på telefon, du kan chatte , du kan gå en tur eller på kafe.
Det hjelper å snakke med en likeperson.
Å gå med konstante smerter gjør en sliten og trøtt.
Kognisjon.: Nakkeskadde pasienter forteller om de problem de har med syn, hørsel, konsentrasjon, hukommelse m.v. de har etter nakkesleng og nakkeskade.
Fastlege Ketil Hagerup forteller hva som finnes av behandling og rehabilitering av slike problemer og hvor en kan få hjelp. Noen nakkeskadde deler sine erfaringer om hvordan de håndterer slike utfordringer i hverdagen. Og praktiske metoder og hjelpemidler de bruker for å greie seg bedre og trene seg opp.
Denne filmen retter seg blant annet til nakkeskadde, pårørende og helsepersonell som vil vite mer om hvordan en kan sikre seg god rehabilitering.
Fastlegen er inngangsporten for rehabilitering, og hjelp i systemet. Ta en aktiv rolle, og fortell hvilke symptomer og hvilke plager du har. Trenger du litt støtte, så ta med deg en pårørende på legebesøk. For å hjelpe fastlegen til å forstå hele bildet, så kan du bruke LFN sin huskeliste, og der kan du krysse av det som passer for deg. Hvilke symptomer du har på den listen.
Å gå med konstante smerter gjør en sliten og trøtt. Man mister energien og sover dårlig.
Mange får konsentrasjonsvansker. Det går et signal fra nakken opp mot hjernen som påvirker sanser som syn, smak, lukt og hørsel.
Kognisjon handler om hjernens evne til å motta, bearbeide og uttrykke informasjon. Kognitive problemer omfatter blant annet vanskeligheter med å lære, huske, planlegge og organisere aktivitet, problemer med å oppfatte tid og forstå ord. Hjelpemidler kan bedre situasjonen for mange. ( Kilde NAV)
Hva finnes av behandling og rehabilitering av fysiske problemer etter nakkesleng og nakkeskade? Hva er forskjellen på ulike typer behandlere og hva skal du velge? Når skal en begynne med øvelser, og hva gjør en om det gjør vondt under behandling og øvelser, eller etter? Fastlege Ketil Hagerup gjør rede for dette sammen med fysioterapeut/manuellterapeut Kjartan Vibe Fersum.
Overlege Eirik Vikane ved Rehabiliteringsklinikken og psykologspesialist Borrik Schjødt, begge ved Haukeland universitetssykehus snakker om fysisk aktivitet og hvordan en skal innrette seg i hverdagen for å leve med de plager en har, f eks hvis behandlingen ikke hjelper eller det tar lang tid å få effekt.
Denne filmen retter seg blant annet til nakkeskadde, pårørende og helsepersonell som vil vite mer om hvordan en kan sikre seg god rehabilitering.
Hvordan går man frem.
Dersom det er funn av undersøkelser som er gjort på fastlegekontoret, bør man bli henvist aktuelle spesialister for å få den oppfølgingen anses som viktig og nødvendig for en videre rehabilitering og behandling.
Rett etter skade er det viktig å komme i gang tidlig med lett aktivitet og gradvis øke. Også viser det seg at de som kommer i gang med aktivitet, gjerne kombinert med lette nakkeøvelser så kommer deg fleste seg mye raskere. Med forskningen pr. i dag så er ikke det slik at den ene type nakkeøvelse er bedre enn den andre, men det viktigste er faktisk å kunne og prøve og tilnærme å bruke nakken normalt, til tross for at en gjerne har store akutte plager.
Trening med terapimaster
Operasjon vil jo være siste utvei. Da skal alt være prøvd. Operasjon er ikke løsningen på alt. Det vil alltid ved kirurgiske inngrep være en risiko og ingen kan garantere at en blir bedre eller bra.
04 Behandling og rehabilitering av fysiske problemer
Fysiske plager. Hvilke ulike fysiske symptomer kan en ha når en fått nakkeskade etter nakkesleng? Hva er fordelene og ulempene med å bruke nakkekrage? Hvor mye belastning tåler du og kan plagene komme flere dager etter anstrengelse?
Pasienter forteller om sine erfaringer. Høyt kvalifiserte leger og annet helsepersonell forklarer hvordan ting henger sammen, basert på forskning og klinisk erfaring.
Denne filmen retter seg blant annet til nakkeskadde, pårørende og helsepersonell som vil vite mer om hvordan en kan sikre seg god rehabilitering.
Når du har en smertetilstand etter en nakkeskade, bruker kroppen mye energi på den smerten. Så det kan hende at søvnkvaliteten er redusert og da får man en utmattelsesopplevelse som kalles for fatigue. Om en innser at den trøttheten og den energiløsheten faktisk er der, og så prøve å se hva du faktisk greier å gjøre – jeg bruker å si avpasse farta etter forholdene. En må prøve ut hva en faktisk greier. Og det er lov å presse seg litt, du kan ikke hvile deg i form. Men samtidig så må du hvile for å kunne yte. Og det å finne balansen er igjen den enkeltes vanskelig oppgave, som da gjerne må kobles sammen med behandlingen
Psykisk? Flere nakkeskadde har opplevd at legene antyder at det hele er psykisk, det sitter i hodet ditt. Man blir ikke trodd. Det blir en ekstra belastning for den skadde å få høre. Det er jo klart at hvis en har vært igjennom et alvorlig traume hvor livet blir snudd opp ned, så er det vanlig at man får en psykisk reaksjon i ettertid. Smerten er fysisk til stede der den er.
Kan nakkeskader gi plager selv om røntgenbilder og MR ikke viser noen skade? Er det bare psykisk som noen påstår? Hvor mange får problemer lang tid etter nakkesleng? Kan man få effekt av rehabilitering selv om det gått lang tid etter skaden?
Leger og fysioterapeuter forklarer og gir råd basert på forskning og klinisk erfaring. Noen nakkeskadde forteller litt om sine erfaringer med symptomer, smerter, tretthet og tungsinn.
Denne filmen retter seg blant annet til nakkeskadde, pårørende og helsepersonell som vil vite mer om hvordan en kan sikre seg god rehabilitering
Nakkesleng er en skademekanisme som kan påføres i flere forskjellige sammenhenger. F.eks. trafikkulykker, arbeidsulykker og ved uheldige hendelser i ulike fritidsaktiviteter. (en stor del av nakkeskader skjer i forbindelse med trafikkulykker, ved påkjørsler bakfra, forfra og / eller fra sidene). Nakkeskadene kan oppstå i forskjellig grad. Hovedparten av de skadde kommer seg relativt fort, da det som regel er tale om overstrekning av muskler i både nakken og halsen.
LFN har gjennomført informasjonsprosjektet «Fra full fart til bråstopp og nakkeskade» med støtte fra Stiftelsen Dam. Hensikten er å gi nakkeskadde og pårørende adgang til lettfattelig og lett tilgjengelig kunnskap om sentrale problemstillinger mange sliter med etter nakkesleng, og hva man kan gjøre for å sikre egen rehabilitering. Målet er kunnskapsbasert og kvalitetssikret informasjon om nakkeskader og muligheter for diagnostisering, behandling og rehabilitering. Fagpersoner deltar i filmene med formidling av fagkunnskap med utgangspunkt i forskning, og nakkeskadde bidrar med sine brukererfaringer.
Gjennom filmer hvor noen nakkeskadde formidler sine erfaringer, får andre nakkeskadde opplevelsen av å ikke være alene, i tillegg til nyttige og praktiske råd om hvordan man selv kan ta grep om veien videre.
Gjennomføring av prosjektet
En prosjektgruppe har satt rammene, styrt prosjektet og sikret kvalitet og gjennomføring. Den besto i tillegg til prosjektleder Hjørdis Dahle (tidl. leder i LFN og med utdannelse innen arbeidspsykologi og organisasjon) av: Cathrine Nøttingnes (rådgiver/fysioterapeut M.Sc, Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest), May Veronika Storvik (apotekstekniker, LFN Bodø/Nordland og hovedstyret), Ellen Trondsen (seniorrådgiver i Norges Handikapforbund), og Suzanne Schønkopf (M.Sc., produsent i kommunikasjonsselskapet Bravissimo). Alle LFNs representanter er selv nakkeskadde.
Medlemmer i LFN har bidratt med innspill om behov, problemer og erfaringer som nakkeskadde har. De har også evaluert filmene underveis.
Følgende fagpersoner har bidratt som deltagere og/eller med kvalitetssikring av filmene:
Cathrine Nøttingnes, fysioterapeut, Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest, Rehabiliteringsklinikken i Helse Bergen
Mari Kalland Knapstad, fysioterapeut og Phd, Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for vestibulære sykdommer, 1.amanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
Borrik Schiødt, seniorpsykologspesialist ved Smerteklinikken, Haukeland universitetssykehus
Kjetil Hagerup, fastlege, Helsetorget, Bergen
Peter Malmqvist, fastlege, Knarvik Legekontor, Isdalstø
Eirik Vikane, avdelingsoverlege ved rehabiliteringsklinikken, Haukeland universitetssykehus og 1. amanuensis ved Universitetet i Bergen
Kjartan Vibe Fersum, 1. amanuensis ved Universitetet i Bergen og fysioterapeut og manuell terapeut ved Helse i Centrum, Bergen
Vibeke Herberg Kjær, Psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi, Kjær Psykologtjenester, Oslo, og Steg Psykologer DA
Nakkekadde og pårørende som deltar i filmene
Nina Nordheim, Viggo Sørensen, Hanne Fjeldheim, May Veronika Storvik, Sofie Nordheim Jarlodd, Gaute Bjørge, Jane Anita Jensen, og andre frivillige i LFN.
Filmproduksjon
Kommunikasjonsselskapet Bravissimo AS ved Suzanne Schønkopf har produsert filmene og koordinert produksjonen av informasjonsmateriale og spredningen.
Undertekster
Filmene er undertekstet. Undertekst vises slik seeren har satt opp på sin YouTube og Facebook.
Flere nakkeskadde forteller om sine problemer etter nakkeskade. Fastlege Kjetil Hagerup forklarer hva nakkesleng er og gir råd om hva du bør gjøre umiddelbart etter at du har fått nakkesleng – selv om du ikke har smerter akkurat nå.
Du får også tips om hvordan du kan sikre deg god rehabilitering og hvordan du kan få en bedre hverdag selv om det kan være tungt.
Denne Intro-filmen retter seg blant annet til nakkeskadde, pårørende og helsepersonell som vil vite mer om hvordan en kan sikre seg god rehabiliterin
Hold deg i ro etter ulykken – føl på kroppen og noter deg endringer. Bevegelser må være uten belastninger.
Oppsøk lege så fort som mulig. Noter ned alle symptomer og plager og få disse journalført innenfor de første 48 timer.
Husk å sende melding til forsikringsselskapet om mulig personskade
Meld personskade til politiet og dokumenter på best mulig måte.
God støtte under nakken ved hvile.
Se på www.lfn.no under fanen lokalforeninger for å finne lokallag/kontaktperson i nærområdet
Har du nakkeskade, kan vi hjelpe deg.
Landsforeningen for nakkeskadde er en interesseorganisasjon etablert og ledet av tidligere skadde.
Vår målsetting er å hjelpe nakkeskadde medlemmer til å komme tilbake til et så fullverdig liv som mulig.
Hvilken type helsepersonell har henvisningsrett for muskel – og skjelllettplager?
